Slik bruker du Xolair 

Ifølge internasjonale retningslinjer anbefales Xolair (omalizumab) ved behandling av kronisk spontan urtikaria når antihistamin ikke har tilfredsstillende effekt. Xolair administreres som subkutan injeksjon med ferdigfylt sprøyte 75 mg og 150 mg, og i ferdigfylt penn 300 mg.¹

Xolair indikasjoner:

• Kronisk spontan urtikaria: tilleggsbehandling ved behandling av kronisk spontan urtikaria hos voksne og ungdommer (fra 12 år) som har utilfredsstillende effekt av antihistamin H1-behandling.¹  
• Allergisk Astma: tilleggsbehandling ved behandling av alvorlig vedvarende allergisk astma hos voksne, ungdom og barn ≥ 6 år.¹
• Kronisk rhinosinusitt med nasal polypose: tilleggsbehandling til behandling av voksne (>18 år) med alvorlig CRSwNP med utilfredsstillende sykdomskontroll med intranasale kortikosteroider (INC) ¹ 
   

For mer informasjon se felleskatalogen.no

For behandling av kronisk spontan urtikaria

Slik administreres Xolair

• Xolair administreres som som subkutan injeksjon med en ferdigfylt sprøyte eller ferdigfylt penn¹
• Anbefalt dose er 300 mg hver fjerde uke¹
• Det anbefales at forskrivende lege regelmessig revurderer behovet for fortsatt behandling

• Erfaring fra kliniske studier med langtidsbehandling ved denne indikasjonen er beskrevet i SPC pkt. 5.1.

   

Introduksjonsfilm

Lær hvordan du som helsepersonell administrerer Xolair fra ferdigfylt sprøyte og ferdigfylt penn. 

Hjemmeadministrering

Pasienten har selv mulighet til å administrere Xolair hjemme, og er for pasienter som er vurdert å være egnet til hjemmeadministrering, som har fått opplæring i injeksjonsteknikk og hvordan gjenkjenne alvorlige reaksjoner og som ikke har anafylaksi i sykehistorikken.¹

Video med instruksjoner for administrering av Xolair finnes på felleskatalogen.

Sikkerhetsinformasjon

• Xolair er brukt i over 560 000 pasientår globalt. Xolair har en veldokumentert sikkerhetsprofil ved alvorlig allergisk astma og kronisk spontan urtikaria.¹ 
   
• I kliniske studier hos voksne og ungdom, 12 år og eldre, var hodepine og reaksjoner på injeksjonsstedet, inkludert smerte ved injeksjonsstedet, hevelse, erytem og kløe de mest vanlige rapporterte bivirkningene.¹
   
• Xolair er ikke undersøkt hos pasienter med autoimmune sykdommer, immunkompleksmedierte tilstander, eller ved nedsatt lever-/nyrefunksjon. Forsiktighet bør utvises ved behandling av disse pasientgruppene.¹
   
• Anafylaksi og anafylaktisk sjokk, kan forekomme, også etter langvarig behandling.¹
   
• Behandling med Xolair skal igangsettes av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av kronisk spontan urtikaria.¹ 
   

De vanligste bivirkningene i sammenslåtte data fra studiene der det ble gitt 300 mg omalizumab, var sinusitt hos 20 personer (4,9 %), hodepine hos 25 personer (6,1 %), leddsmerter (artralgi) hos 12 personer (2,9 %), reaksjoner på injeksjonsstedet hos 11 personer (2,7 %) og infeksjon i øvre luftveier hos 19 personer (5,7 %). For fullstendig informasjon, se felleskatalogen.
 

Kontraindikasjoner¹

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene. 
 

Advarsler og forsiktighetsregler¹

Allergiske reaksjoner: Anafylaktiske reaksjoner forekom sjeldent i kliniske studier. Ved et kumulativt søk i sikkerhetsdatabasen ble det funnet 898 tilfeller av anafylaksi som var rapportert etter markedsføring av legemidlet. Basert på 566 923 pasientår tilsvarer dette en rapporteringsfrekvens på cirka 0,20 %.1 

Les mer om Xolair på felleskatalogen.
 

Referanser 

1: Xolair SPC kap. 4.1, 4.2, 4.3, 4.4 og 4.8
2: Maurer M, Weller K, Bindslev-Jensen C et al. Unmet clinical needs in chronic spontaneous urticaria. A GA2LEN task force report. Allergy 2011;66:317–330. 
3: Weller K, Viehmann K, Bräutigam M et al. Management of chronic spontaneous urticaria in real life--in accordance with the guidelines? A cross-sectional physician-based survey study J Eur Acad Dermatol Venereol 2013;27:43-50. 
4: Zuberbier T, Aberer W, Asero R et al. The international EAACI/GAÇLEN/EuroGuiDerm/APAAACI guideline for the definition, classification, diagnosis, and management of urticaria. The 2017 Revision and Update’. 2021 Sept;73(5):1145–1146. https://doi.org/10.1111/all.13414.